AVSNITT 1 AV FLEIRE

Før me startar, er det eit par ting me må avklåre slik at det ikkje vert misstydingar.

1. Ei stjerne og ei sol er nett det same, berre to ulike benevningar på same himmellekam.

Grunnen til at du ser stjernene, er jo nett den at dei sjølve produserer voldsome energimengder i form av lys, varme og meir til. Stjernene tindrar og blinkar. Dei er ufatteleg langt borte.

2. Planetar kretsar rundt mange stjerner. Frå Jorda ser du nokre få ofte klare «stjerner» som lyser med fast lys. Dei er ikkje stjerner, men nokre av planetane i vårt solsystem. Dei du ser med det blotte auga er Venus, Mars, Jupiter og Saturn. Planetane er i astronomisk målestokk svært nær Jorda. Dei lyser ikkje av seg sjølv slik stjernene gjer, men reflekterer lyset frå vår stjerne, altså Sola. På same måte ser me Månen. Månen er ny, halv, heil, og i ne etter kva posisjon han har i høve til Sola og Jorda. Sjå eksempelet under frå enchantedlearning.com.

3. Lysår er ein avstand. Eit lysår er kor langt lyset går på eit år. Når du veit at hastigheita til lyset er nær 300 000 km i sekundet, forstår du at det går kjapt unna. For å vere nøyaktig, er lyset si hastigheit 299,792 km i sekundet.

Du vil med denne hastigheita bruke 1,3 sekund til Månen, rundt 6 min til Venus, vel 8 minutt til Sola, 12,5 minutt til Mars og nær 6 timar til Pluto.

Du vil bruke 2,3 år på å nå fram til den nermaste stjerna utanom vår Sol. Ho heiter Proxima Centauri.

Det er to små nabogalaksar som kretsar rundt vår galakse,- «berre» 163 000 og 200 000 lysår borte. Dei er Den Vesle og Den Store Magelanske Sky.

Den nermaste store galaksen til vår Mjølkeveg, er Andromeda- galaksen. Sjølv med lysets hastigheit vil du bruke 2,5 milionar år på å kome dit ! Og det er som egnett skreiv den nermaste ! For å nå fram til dei fjernaste galaksane me kjenner til, vil du med lyshastigheita bruker over 13 miliardar år å nå fram til.

4. Når du kikar på stjernen ser du tilbake i tid. Det er fordi lyset frå alle himmellekamar, som nett forklart, reiser med lyshastigheita. Du ser altså Månen for 1,3 sekund sidan, Sola for vel 8 minutt sidan osv. Du ser dei like langt tilbake i tid som tida lyset har nytta for å nå fram til deg. Sirius ser du for 9 år sidan, altså i 2004 sidan eg skriv dette i 2013. At me ser attende i tid når me betraktar stjernehimmelen er noko av det mest fasinerande med astronomien, tykkjer eg.

Dette med at også lyset brukar tid på å flytte seg, er kan hende lettare å forstå om ein tenkjer på nyttårsrakettane. Du ser raketten eksplodere før du høyrer smellet. Det er fordi lyden fér avgårde med 340 m i sekundet. Lyset har på same tida for lengst pasert Månen !

Er me åleine ?

Opp igjennom tida har jordbuarane undra seg på om me er åleine i det uendelege universet, eller om det er anna godt folk som held til der ute. I oldtida laga ein mytar som forklara stjernebileta osv. Ein kan sjå den greske mytologien på stjernehimmelen.I dag veit me at det nok ikkje er heilt slik grekarane frå oldtida forklåra om stjernene.

Men også andre gamle skrifter frå ulike kulturar fortel om reisande i flygande «egg» som besøkte Jorda. I Det Gamle Testamentet er det også forteljingar som kan få ein til å tenkje på besøk frå Verdsrommet. Ikkje minst om ein les dei fyrste versa av profeten Esekiel. Romfartsingeniørar har freista å teikne kva Esekiel kan ha sett. Du finn mykje om slikt på internett. Til dømes om du klikkar her.

Men er det liv der ute ?

Det skal eg diskutere no. Me må innom avstandar, fart, tid og rom, livsvilkår og mykje meir.

Verdsrommet er i praksis uendeleg. Det er også teoriar som freistar å forklare at det ikkje berre er eit univers, men til dømes mange eller til og med eit uendeleg antal paralelle univers. Dette er kompliserte teoriar som me let liggje no.

Berre i vår galakse Mjølkevegen,- som på svensk for meg lét mykje vakrare då dei kallar galaksen vår for Vintergatan,- er det 200–400 milliardar stjerner ! Me veit i dag at det kretsar planetar rundt mange stjerner. Observasjonane gjort av Kepler- romsonden som undersøkjer nettopp dette, tyder på at mest alle stjernene har planetar. Og i alle fall stjernene Kepler kan observere som tilhøyrer same stjernegruppe som vår eiga stjerne, Sola.

Me kan berre sjå rundt 2500 av dei fleire hundre miliardar stjernene i vår galakse med auga. Men rom observatoriar og romsondane kan sjå langt fleire. Ja sjølv du ser langt fleire om du nyttar ein vanleg kikkert enn dei du ser med berre auga.

Kor mange planetar som kretsar rundt dei kan hende 400 milliardar stjernene i vår galakse veit me ikkje,- men som kjent kretsar Merkur, Venus, Jorda, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun rundt vår stjerne. I tillegg finn me småplanetane Pluto og Sedna. Sistnemde går i sin einsame bane rundt Sola 3 gonger så langt ute i verdsrommet som Pluto. Sedna brukar 10 500 år på å gå rundt Sola !

Me har altså 8 større planetar kretsande rundt vår Sol, og gangar du omtrent same antalet planetar med til dømes 200 milliardar soler får me 1600 miliardar planetar. Kan hende det er det dobbelte. Det er berre i vår galakse,- og det er truleg mange hundre milliardar galaksar,- som altså kvar inneheld mange hundre miliardar soler,- og mange av dei solene har fleire planetar som går i bane. Om det dertil er eit uendeleg antal univers ……? Ein kan bli sprø av langt enklare tankar.

For enkelt heits skuld kan du tenkje at det er like mange planetar i vårt verdsrom som det er sandkorn på alle strendene på Jorda. Er det rimeleg å tru at det berre er liv på eit einaste av desse utalege sandkorna,- alstå berre på vår vakre blå planet, Tellus ?

Men langt frå alle planetane er bebuelege. Anten er dei så nær stjerna (altså sola) dei kretsar rundt at det er altfor varmt til at liv kan eksistere. Eller dei kretsar så langt borte frå stjerna si, at det er for kaldt for liv. Dertil er det mange planetar, ofte kjempeplanetar som Saturn og Jupiter som stort sett berre består av gass. Kan hende med ein liten kjerne innerst inne, men med eit kolosalt atmosfærisk trykk kvilande over seg.

Men me må også ta med at det ikkje berre er planetar som er aktuelle når det gjeld å finne utanomjordiske livsformer. Månane som kretsar rundt mange av planetane kan sjølvsagt har dei rette eigenskapane for at liv skal eksistere. I vårt solsystem er den isdekte Jupiter- månen Europa sterkt i fokus av denne grunn. Det er også mogeleg at Titan kan ha enkle livsformer. Titan er Saturn sin største måne. Me kjem attende til desse månane seinare.

Reisa vår på utkik etter utanomjordisk liv har nett starta. Ho fortset i neste avsnitt.

Under ser du Andromeda- galaksen. Den er 2,5 milionar lysår frå oss. Likevel nermast !

Aquí se ve la Galaxia Andromeda. Distancia: 2,5 miliones años luzes de nosotros.

ESPAŇOL

Hay vida allí fuera ?

1. Una estrella y un sól es exactamente lo mismo. Solo dos palabras didtintas para el mismo objecto. La razon para qyue veas las estrellas, es que producenenergía como lúz y calór entre otras cosas. Las estrellas se ve brillando, y estan increible lejos de la Tierra.

2. Planetas orbitan varias estrellas. Desde la Tiera se ve algunas pocas «estrellas» muy claras con luz fija. O sea que no brillan. No son estrellas, sino algunas planetas de nuestra sistema solar. Las planetas que ves son Venus, Marte, Jupiter y Saturno. Las planetas estan medidas en distancias cosmicas muy cerca a la Tiera. No producen luz de su mismo como ahcen las estrellas, pero reflejan la luz del Sol. En la misma forma de que se ve la Luna. La Luna se ve nueva, media, llena etc según la posision entre el Sól, la Tiera y la Luna. Mira el ejemplo por debajo.


3. Año luz es la distancia que la luz viaja en un año. Para ser exacto se trata de 299,792 km en un segundo. O sea practicamente dicho 300 000 km / segundo.

Con esta velocidad llegaras a la Luna en 1,3 segundos, a Venus en 6 minutos, al Sol en 8 min 30 seg., a Marte en 12 min 30 seg, y a Pluto en 6 horas.

Te tardaría 2,3 años para llegar a la estrella más cerca de la Tiera no contando el Sol. Esa estrella se llama Proxima Centauri.

Hay dos galaxias pequeñas orbitando la Vía Lactea. Se llaman Las Nubes de Magallanes y te tardaría 163 000 años a llegar en la más cerca de esas galaxias, y 200 000 años a la otra.

Pero la galaxia grande más cerca de nosotros, es la galaxia Andromeda. Aunqué viajas con la velocidad de la luz, te tardara 2,5 miliones de años a llegar ! Y recuerdate,- es la galaxia más cerca !

La distancia a las galaxias más lejos son más que 13 biliones años lúzes.

4. Cuando miras las estrellas, ves hacia atrás en el tiempo.

Eso porque la luz de cada objecto espacial viaja con la velocidad de la luz, como recien explicado.

Por eso entiendes ya que ves la Luna hace 1,3 segundos, ves el Sol hace 8,5 minutos etc.

Ves el mismo tiempo hacía atras como el tiempo que la luz ha tardado del objecto que miras para llegar a tus ojos.

La estrella Sirius ves hace 9 años,- o sea en el año 2004 como escribo esto en año 2013.

Yo por mi parte, pienso que algo de lo más fascinante con eso de mirar las estrellas es justo que eso implica ver hacia atras del tiempo.

Seguro que has visto fuegos artificiales en alguna distancia de tí. El sonido que sale cuando explota el coete, te llega bastantes segundos despues de que ves el coete explota.

Eso es porque el sonido viaja con 340 m / segundo. Pero en ese tiempo la luz de la explocion ha pasado la Luna hace mucho.

Estamos solos ?

Durante siglos los terestres se han preguntado si estamos solos en el espacio, o si hay otra buena gente allí también. La mitologia griega nos cuenta sobre los constelaciónes en el cielo, porque son las constelaciónes como son y sobre las historias de cada constelación. Así podemos ver la mitologia griega en el cielo por la noche. Hoy sabemos que no es exactamente como nos cuentan los griegos de aquel epoca.

Así mismo otras cuentas antiguas de culturas diferentes describe visitantes del cielo volando en «huevos». Y bastante conocido son los primeros versos del Testamento Antiguo cuando el profeta Elias en detalles explica sobre su encuentro con seres celestiales.

Astro ingenieros han dibujado vanes segun lo como les explica Elias, y en internet se puede leer bastante sobre eso. Por ejemplo por hacer clic en este link.

Pero realmente hay vida allí fuera ?

Eso voy a discutir ahora. Tenemos que tocar temas como velocidad, distancias, tiempo y espacio, los condiciones para que existe vida y mucho más.

El espacio practicamente no tiene fin. Asi mismo hay teorías cuales intentan explicar que no solo hay un universo, sino varios o encima un sin fin de universos paralelos. Estas teorías complicadas dejamos por ahora.

Solo en nuestra galaxia la Vía Lactea,- que para mí suena mucho más bonito como la llaman los suecos: La Calle de Inviero,- hay 200-400 biliones de estrellas ! Hoy sabemos que orbitan planetas alrededor de varias estrellas. Observaciones hechas del telescopio espacial Kepler cual investiga justo este tema, muestra que casi todas las estrellas tienen planetas en orbito. Por lo menos estrellas Kepler observa cuales pertenecen a la misma clase de estraellas como nuestra propia estrella, el Sól.

Con el ojo solo podemos ver unos 2500 de los al mejor 400 biliones de estrellas en nuestra galaxia.

Pero los observatorios y los telescopios espaciales tienen capaz de ver muchas más. Aunqué tú ves muchas más estrellas si haces uso de unos binoculares normales, comparado con las que ves con el ojo.

Cuántos planetas que orbitan alrededor de las cienes biliones estrellas en nuestra galaxiano sabemos, pero como sabes Mercurio, Venus, La Tiera, Marte, Jupiter, Saturno, Uranus y Neptun orbitan nuestra estrella. Además encontramos las planetas pequeñas Pluto y Sedna. El último dicho orbita solito en su trayecto 3 vézes más lejos que la distancia del Sól a Pluto. Ún orbito hecho de Sedna alrededor del Sól tarda 10 500 años !

Bueno, hay 8 planetas clasificados como planetas grandes orbitando al Sol, y si multiplicas el mismo número de planetas por por ej 200 biliones de soles tendremos 1600 biliones planetas. Puede ser que hay 2 vézes eso solamente en nuestra galaxia. Y hay varios cienes de biliones de galaxias,- y cada uno contiene varios cienes de estrellas y un gran número de ellas tienen planetas orbitandolas. Y qué tal si hay un sin fin de universos……….? Uno puede volverse loco con pensamientos más faciles que esto.

Para mirarlo en una forma más facil de entender, puedes piensar que un granito de harena representa un planeta. Imganinate entonces todos los granitos de harena que hay en todas las playas de la Tiera. Ya tienes un idéa sobre cuantos planetas hay en el universo.

Te resulta lócigo que solo existe vida en uno de tantisimos planetas,- o sea exclusivamente en nuestra hermoso azul planeta, Tellus ?

Nuestro viaje para discubrir vida extraterestial continua en el proximo capitulo.

AVSNITT 2 av fleire

P { margin-bottom: 0.08in; }A:link { } Me fortset reisa ut i rommet. Denne reisa starta me med fyrste kapittel den 10. april i fjor,- og det passar for så vidt bra å skrive neste kapittel no 1 år seinare, sidan det tek tid å reise mellom planetar og stjerner ! 🙂

Me tek fyrst til der vårt eige solssytem byrjar,- med stjerna vår, Sola.
Under ser du stjerna vår i kraftig dempa lys. Til høgre ser du ein voldsom cme- eksplosjon, eit fenomen eg mange gonger har skrive om.
Bilete frå solarviews.com

På Sola ?? Øh…kan det vere vits i å leite etter liv der ?? Sola er ei gasskule med ein temperatur på 5505 grader C på «overflata», og med 15 000 000 grader i kjernen. Dertil kjem eit trykk på 350 milliardar x trykket på Jorda ved havnivå.

Lever det nokon under slike tilhøve, trur eg dei må vere «laga» av rein energi. Eller kva trur du ?

Dei dreg neppe til syden i ferien, heller…..

Neste stasjon: Merkur.

Bilete frå solarviews.com

Merkur er større enn Månen, men mindre enn Jorda. Om me står på Merkur og kikar på Sola, er ho 2,5 x større enn slik me ser ho frå Jorda. Det er ingen atmosfære tilstades, slik at himmelen er svart heile tida.

På sida som vender bort frå Sola er det minus 170 grader C, men på sida som vender mot Sola er det lunt og godt med 425 grader.

Det kan vere frose vatn på polane då det er minusgrader der heile tida.

Overflata liknar på overflata til Månen, full av krater og merker etter meteorittnedslag gjennom nokre milliardar år.
Bilete frå solarviews.com

Merkur har ein snodig måte å gå i bane rundt Sola på. Kvar gong han fér rundt Sola roterer han 1 1/2 gong. Han vender dermed den eine sida mot Sola på eine runden, og den adre sida i neste runde. Dermed ver dagen på Merkur dobbelt så lang som 1 Merkur- år ! 1 Merkur år er forresten 88 jorddøgn. Grunna planeten sine rørsler og bane, stoppar sola opp på si vandring over himmlene der, ryggar litt,- og fortset deretter. Komplisert. Du ser ein oppklårande animasjon her.

Men liv ? Neppe. ( Sjølv om eventuelle solbuarar laga av energi finn ein triveleg stad på Merkur der dei kan kjøle seg ned, og hente isbitar på polane til sommardrikken sin).

Neste stopp er naboplaneten vår, Venus. Han er berre 261 millionar km frå oss, og det tek med «alminneleg snekkefart på romskipnivå» berre rundt 3 mnd å dra dit. Han er omlag like stor som Jorda, og også ein såkalla steinplanet slik Jorda er. Men der stoppar likskapen.

Over ser du Venus slik me ser han med auga. Biletet er frå solarviews.com. Det er ikkje mogeleg å sjå overflata for det tette skylaget. Men under ser du planeten fotografert med teknologi som ser gjennom atmosfæren. Biletet under er frå NASA.
Sjå her: Trykket er 92 x trykket på Jorda. Middeltemperaturen er 462 grader C. Det regnar svovelsyre frå dei tette skyene, men dette fordampar før det når overflata på grunn av den høge temperaturen i atmosfæren. Venus kan ha hatt hav attende i tid, men dei er i så fall for lengst fordampa grunna drivhuseffekten.

Det er ofte torevér som liknar på dei me kjenner frå Jorda, men dei skjer i ein heilt anna atmosfære.

Det er også aktive vulkanar på Venus.

Øverst i atmosfæren bles de vindar med hastigheit på over 350 km/t, men nede ved overflata bles vinden maks 4,5 km/t grunna den tette atmosfæren.

Då dei siste russiske Venera- sondane landa der i 1981, nytta dei berre ein liten bremseskjerm øverst i atmosfæren. Dei siste 50 km vart sondane bremsa effektivt av atmosfæren, og landa med berre 7-8 m / sekundet utan bremserakettar eller fallskjerm.

Om du dreg småflyet ditt med til Venus, kan du faktisk springe det i gang,- på grunn av den tette atmosfæren. Men det vil verte øydelagt etter sekundar eller minuttar pga temperaturen og trykket.

Liv ? Vel, som du skjønar er det ikkje særleg leveleg på Venus. Men vitskapsfolk trur det kan være bakteriar og slikt i atmosfæren.

Venus er marerittet på kva som skjer når drivhuseffekten går heilt amokk !

Den neste planeten er Tellus, også kalla Jorda. Der er det faltisk oppdaga intelligent (?) liv, men dei som bur der oppfører seg så merkelge at me ikkje tórer å besøkje dei.

Difor resier me vidare i neste kapittel.

ESPAÑOL

P { margin-bottom: 0.08in; }A:link { } Seguimos el viaje espacial. Este viaje empiezamos el día 10 de Abril el ańo pasado cuando escribió el primer capitulo,- y es perfecto seguir con capitulo 2 hoy 1 año despues, como tarda viajar entre planetas y estrellas ! 🙂

Empiezamos donde empieza nuestro propio sistema solar,- con nuestra estrella, el Sol.
Abajo ves nuestra estrella. a la derecha una explocion- CME, un phenomeno sobre cual he escrito amenudo.

Imagen de solarviews.com

Eh ?? Puede ser que haya vida allí ?? En una bola de gas con temperatura de 5505 C en el «superficie», y unos 15 milliones grados en el centro ?? Además hay una presión 350 biliones x la presión en la Tierra en el nivel del mar. Pues si viven unos seres allí, suppongo que tienen que ser «hechos» de pura energía. O qué pienasas tú ?

No creo que viajen a la playa durante las vacaciónes tanpoco…..

Proxima estación: Mercurio.

Imagen de solarviews.com

Visto de Mercurio el Sol nos parecería 2,5 vézes más grande que como la vemos nosotros desde la Tierra. No hay atmósfera que puede dispersar la luz, y por eso el cielo siempre esta negro.

En la sombra hay menos 170 grados C, y en el superficie con la cara al Sol 425 grados C.

Uno piensa que al mejor hay agua congleada en los polos como siempre son fríos.

La superficie de Mercurio es semejante a la de la Luna. Eso quiere decir lleno de cráteres y grietas, en medio de marcas ocasionadas por los impactos de los meteoritos.

Imagen de solarviews.com

Mercurio tiene una forma rara de moverse en su orbito alrededor del Sol. Su rotación es 1 1/2 vezes por cada orbito. Por eso un día en Mercurio, tarda 2 vezes más que un año mercuriano que a propósito tarda 88 días terrestiales !

Por su forma de moverse, el Sol para, se pone en marcha atraz y depsues sigue su giro como antes.

Complicado. Mira aquí para leer los detalles, y para ver un animacion que te lo muestra muy claro.

Vida ? No creo. ( Aunque los eventualmente seres de energía habitando el Sol, tendra un sitio agradable para visitar si quieren refrescarse de vez en cuando,- ademas pueden buscar hielo por su limon granizado en los polos de Mercurio 🙂 ).

Nos despedimos con Mercurio para visitar a Venus en nuestro viaje para descubrir vida exterestial.


Arriba ves Venus como se ve para el ojo en las paginas de solarviews.com No es posible ver el superficie por la atmósfera densa. Pero el imagen abajo esta hecho de tecnologia que ve dentro de las nubes. Echo de NASA.

Venus es el planeta más cerca de la Tierra, y casi del mismo tamaño. La distancia hasta allí es solo 216 miliones km. Y si cuentamos con la velicidad normal para naves espaciales, tardara unos 3 méses llegar. Pero con esto termina lo que es semejante a la Tierra.

Hay muchos sitios inhóspitos que unu puede visitar en el espacio, pero Venus sera una pesadilla para cualquiera persona en este aspecto. El planeta muestra que pasara cuando el clima va completamente loco. Tiene una atmósfera tan denso que es imposible ver el superficie por los nubes.

La presión es 92 vezes la presion en la Tierra. La temperatura 462 grados C. La lluvia no es agua pero acido de azufre, que nunca llega al superficie pero sera vaporizado por la temperature extrema.

Ariba en la atmósfera hay vientos con velocidades superior de 350 km/hora, pero por la densidad de la atmósfera no llegaran los 4,5 km/hora en el superficie. Amenudo hay tormentas eléctricas, parecido a las que conocemos en la Tierra. Pero en una atmósfera muy distinta. Hay volcanes avtivos también.

Entonces,- vida ? Pues la maquina hecho de humanos que ha sobrevido más tiempo despues de aterrizar en la «hermosa naturaleza» de Venus, sobrevivió 127 minutos. Era Venera 13 lanchada de Russia en 1981. No hacía falta hacer uso de paracaidos por los últimos 50 km del aterrisaje, ya que la atmósfera es tan densa que efectivamente redució la caida a 7-8 metros /segundo. En Venus puedes despuegar tu avioneta solo por correr por la misma razón ! Pero la avioneta sera estropeado en seguida por la temperatura y la densidad, claro.

Sin embargo, los scientificos piensan que puede existir bacterias o otras formas de vida a este nivel por ej en la atmósfera.

El proxima planeta para visitar sera Tellus, también llamada la Tierra. Allí sí hay algunos bichos raros que se comportan en una forma tan rara que no les atrevemos visitar.

Por eso seguimos nuestro viaje en el proximo capitulo.